Baseline: Hvorfor du absolutt må vite hvor du starter

«Vi trenger mer synlighet.»

Det er den vanligste setningen jeg hører fra nye klienter. Og det er den mest meningsløse.

Mer synlighet enn hva? Sammenlignet med hva? Målt hvordan? Hos hvem?

Hvis du ikke vet hvor du starter, vet du heller ikke om du beveger deg fremover. Du gjetter. Og gjetting er ikke en strategi.

Du trenger en baseline

En baseline er et presist bilde av hvor bedriften din er akkurat nå. Ikke hvor du tror du er. Ikke hvor du håper du er. Hvor du faktisk er — i tall.

Tenk på det som å måle løpstiden din før du starter et treningsprogram. Uten starttallet vet du ikke om programmet virker. Du kan føle at du er raskere, men følelser er upålitelige. Tallene er det ikke.

Du kan ikke måle fremgang uten et startpunkt. Og du kan ikke forbedre det du ikke måler.

Baseline-data alle bedrifter trenger

Her er minimumstallene du må ha før du starter noe som helst markedsføringsarbeid:

Inntekt og økonomi

• Månedlig omsetning — siste 3 måneder i snitt
• Gjennomsnittlig ordreverdi — hva betaler en typisk kunde?
• Antall kunder per måned — nye og gjentakende
• Kundelivstidsverdi (LTV) — hva er en kunde verdt over tid?

Synlighet og trafikk

• Nettstedsbesøk per måned — fra Google Analytics
• Følgere på sosiale medier — per plattform
• E-postliste — antall abonnenter
• Organisk søketrafikk — hvor mange finner deg via Google?

Konvertering

• Konverteringsrate nettsted — besøkende til henvendelse/kjøp
• Lead-til-kunde-rate — hvor mange leads blir kunder?
• Responstid på henvendelser — timer? Dager?

Innholdsproduksjon

• Publiseringsfrekvens — innlegg per uke/måned
• Plattformtilstedeværelse — hvor er du aktiv?
• Engasjementsrate — likes, kommentarer, delinger vs. rekkevidde

Track-spesifikke data

I tillegg til generelle baseline-data trenger du tall som er spesifikke for din situasjon. Hvis du er i salgstracket, trenger du pipeline-data. Hvis du er i innholdstracket, trenger du publiseringsdata og engasjementsmetrikker.

Poenget er: jo mer spesifikk baselinen din er, jo mer presist kan du måle fremgangen.

«Vi trenger mer synlighet» betyr ingenting

La meg vise deg forskjellen mellom en vag og en presis problemstilling:

Vagt: «Vi trenger mer synlighet.»

Presist: «Vi har 800 unike besøkende på nettsiden per måned, en konverteringsrate på 1,4 %, og en snittordre på 6 000 kr. Det gir oss ca. 67 200 kr/mnd fra nett. Vi vil til 150 000 kr/mnd.»

Ser du forskjellen? Den presise versjonen gir meg noe å jobbe med. Jeg kan se at du enten trenger å doble trafikken, doble konverteringsraten, eller en kombinasjon. Og jeg kan lage en spesifikk plan for å komme dit.

Den vage versjonen gir meg ingenting. «Mer synlighet» kan bety hva som helst, og du vil aldri vite om du oppnådde det.

Gap-panelet: Kostnaden av problemet ditt i kroner

Når du har baselinen din, kan du beregne gapet — forskjellen mellom hvor du er og hvor du burde være. Og du kan sette en prislapp på det gapet.

Eksempel:

• Din baseline: 1 000 besøk/mnd, 2 % konvertering, 8 000 kr snittordre = 160 000 kr/mnd
• Bransjesnitt: 3 000 besøk/mnd, 3 % konvertering, 8 000 kr snittordre = 720 000 kr/mnd
• Gapet: 560 000 kr/mnd

Det er over en halv million kroner i måneden du lar ligge på bordet. Nå er «mer synlighet» ikke lenger vagt. Det er 560 000 grunner til å handle.

Tall gjør problemer virkelige. Og virkelige problemer krever virkelige løsninger.

Slik samler du inn baseline-data

1. Sett av 2 timer. Det er alt du trenger.
2. Åpne Google Analytics (eller tilsvarende) og noter trafikktallene.
3. Gå gjennom regnskapet for de siste 3 månedene. Snittomsetning. Antall kunder. Snittordre.
4. Sjekk sosiale medier. Følgere, engasjement, publiseringsfrekvens.
5. Skriv alt ned i ett dokument. Dato, tall, kilde.

Det trenger ikke være perfekt. Omtrentlige tall er uendelig mye bedre enn ingen tall. Du kan raffinere senere. Poenget er å ha et startpunkt.

Gjør dette i dag. Ikke neste uke. I dag. Fordi hver dag uten baseline er en dag du flyr blindt.